Meny
Vi vet at du har større sannsynlighet for å falle i søvn dersom hjernen og kroppen din er rolig. Det betyr at det er smart å legge opp til aktiviteter før leggetid som roer deg ned. Bruk av skjerm eller nettbrett, stimulerer hjernen din. Kanskje får du en assosiasjon til noe i livet ditt når du ser på en TV-serie? Kanskje lever du deg så mye inn i det du ser på at du føler noe av det samme som karakterene i serien, eller kanskje blir du lei deg eller glad for den responsen du får på sosiale medier? Skjermaktivitet vil påvirke hva du tenker på, hvor mye du tenker på noe, hva du føler og hvorvidt kroppen din er rolig eller aktivert.
Lyset fra skjermen kan også svekke produksjonen av søvnhormonet melatonin. Dette hormonet finnes naturlig i kroppen, og produksjonen øker mot kvelden, noe som gjør oss søvnig. Det blå lyset fra skjermen svekker produksjon av melatonin. Du blir altså mindre søvnig dersom du utsetter deg for blått lys fra en skjerm.
Vi anbefaler at all skjermaktivitet avsluttes senest to timer før du legger deg. Kanskje kan du benytte den ekstra tiden til aktiviteter som strikking, lesing, brettspill, eller rett og slett oppsummere dagens små lyspunkter over en kopp te sammen med en partner eller venn?
AMD PHENOM 2 – X4 CORES 3,51Ghz
Corsair 8GB RAM DDR3 2400mhz
HDD 1000 GB / 1TB DRIVE
ASUS CROSSGAIR IV Motherboard For Gamers
XFX R7870 Ghost 2GB
Cooler Master PSU 400w +80 bronze
For de fleste kvinner vil det være nyttig å følge søvnprogrammet dersom søvnplager oppstår i forbindelse med overgangsalder.
Margot er et eksempel på en slik kvinne. Hun er 62 år gammel, og forteller at hun begynte å sove dårligere for ca 10 år siden da hun kom i overgangsalderen. I denne perioden hadde hun nattesvette, kjennetegnet av plutselige rush av varme som ilte gjennom kroppen. Dette gjorde at hun strevde med å sovne inn. I tillegg gikk hun hyppigere på toalettet. Selv om alle plagene ved overgangsalder er borte, sover Margot fortsatt dårlig.
Margot kan bli liggende i sengen en stund før hun sovner, men det som plager henne mest er at hun våkner etter at hun har sovet i 1-2 timer, og kan da bli liggende i sengen å vri seg i en time før hun sovner igjen. Dette gjentar seg gjennom natten, og hun sover i gjennomsnitt 2-3 timer per natt.
Margot elsker jobben sin som sekretær, og vil ikke sykemelde seg, men sier hun glemmer fort, og må notere seg alt hun skal gjøre på små huskelapper. Etter at hun har kommet hjem fra arbeidet, ligger hun og hviler seg på sofaen. Selv de små tingene som hun pleide å like, som det å hente barnebarnet i barnehagen, er et ork. I det siste har hun begynt å grue seg til å førtidspensjonere seg. Hun har prøvd alt for å sove bedre. Alt utenom Søvnskolen.
Margot er en kvinne som holder seg til planen, fokuser på fremskrittene, og unngår å klage selv om hun hadde den strengeste restriksjonen av alle i gruppen. Ettersom hun sov så lite, ble vi enige om at hun skulle ha en søvnrestriksjon på 4 timer. Hver dag stod hun opp kl. 05, og hun la seg ikke før kl. 01.
Dersom hun ble liggende våkne mer enn 20 minutter, spratt hun ut av sengen hun delte med mannen sin, satt seg i stuen i dunkel belysning, tok opp strikketøyet for å strikke videre på luen til barnebarnet, og gikk og la seg igjen etter 30 minutter. Hun tvang seg ut av sengen hver lørdag og søndag kl. 05, puttet føttene i de myke tøflene som stod plassert like ved sengen sammen med den rosa frotté -badekåpen hun liker så godt. For hver uke kunne Margot legge seg 15 min tidligere. Hun sov stadig mer, dypere og over lengre strekker. For hver uke hun kom til Søvnskolen, rapporterte hun at hun følte seg bedre.